Effektiv oppfølging av sykefravær: Arbeidsgivers guide til gode rutiner
- tonjeballesteros
- 24. feb.
- 3 min lesing
Oppdatert: 25. feb.
Effektiv oppfølging av sykefravær er en viktig del av arbeidsgivers ansvar og spiller en sentral rolle i å sikre et godt arbeidsmiljø, redusere kostnader og ivareta arbeidstakeres helse. Forskning viser (SINTEF, 2011) at 1,3 x arbeidstakers lønn, er et realistisk regnestykke for å vurdere kostnadene ved sykefravær, selv om det er flere variabler å ta hensyn til. Strukturert oppfølging av sykemeldte reduserer kostnaden kraftig.
Her er en oppsummering av de viktigste punktene arbeidsgivere bør vite.
Hvorfor følge opp sykefravær?
Oppfølging av sykefravær handler ikke bare om å redusere kostnader, men også om å ta samfunnsansvar, forebygge psykisk uhelse, og sikre tilhørighet gjennom rask tilbakeføring til arbeid. Gode rutiner bidrar til god ressursplanlegging som gir forutsigbarhet for både ledere og medarbeidere. Samtidig er det viktig for et sunt arbeidsmiljø.
Viktig å merke seg!
Først av alt, må du vite dette:
Tydelige rutiner fra dag 1: Tidlig dialog og tett oppfølging reduserer risiko for langvarig fravær. Dokumentasjon av all kommunikasjon er avgjørende.
Medvirkningsplikt (AML § 2-3): Arbeidstaker skal bidra i utforming og gjennomføring av oppfølgingsplaner, delta i dialogmøter og være i arbeidsrelatert aktivitet.
Tilretteleggingsplikt (AML § 4-6): Arbeidsgiver må vurdere tilpasninger som endrede oppgaver eller arbeidstid. Restarbeidsevne skal kartlegges tidlig, og arbeidstaker plikter å medvirke i prosessen.
Aktivitetsplikt og sykepenger
Retten til sykepenger forutsetter at arbeidstaker deltar i arbeidsrelaterte aktiviteter hvis mulig. Gradert sykemelding bør være førstevalg. Manglende medvirkning kan føre til stans i sykepenger.
Håndtering av tvilstilfeller
Dersom arbeidsgiver betviler sykefraværet, kan utbetalinger stoppes ved berettiget tvil, mangelfull legeerklæring eller manglende medvirkning. NAV fatter det endelige vedtaket, og begge parter kan klage.
Oppsigelse og sykefravær
Verneperiode: De første 12 månedene etter arbeidsuførhet inntrer gir vern mot oppsigelse. Det betyr at en medarbeider som er sykemeldt ikke kan bli sagt opp, med fraværet/sykdom som begrunnelse for oppsigelsen.
Etter verneperioden: Oppsigelse kan vurderes ved langvarig fravær dersom det foreligger saklig grunn og arbeidsgiver har oppfylt tilretteleggingsplikten.
Praktiske råd til arbeidsgivere om sykefravær
Sett av tid til sykefraværsoppfølging og dokumenter alle trinn. Dokumentasjon kan bli viktig senere i sykefraværsforløpet for å bekrefte hva arbeidsgiver har gjort for å oppfylle tilretteleggingsplikten. Det bidrar også til bedre struktur underveis i oppfølgingen.
Kartlegg muligheter for tilrettelegging i egen avdeling eller bedriften som helhet. Du sparer mye tid i den enkelte oppfølgingen, hvis du allerede har en oversikt over typiske tilretteleggingsmuligheter. Selv om det er viktig å tilpasse til den enkelte arbeidstaker.
Spør om arbeidstakers fungering, men unngå medisinske spørsmål. For optimal tilrettelegging er du avhengig av å stille gode spørsmål til den sykemeldte. Ikke vær redd for å gå i dialog, selv om du passer på å ikke spørre direkte om sykdom / årsaker til fravær.
Bruk oppfølgingsplaner aktivt og sørg for at ansatte er kjent med rutiner. Rutiner for sykefraværsoppfølging bør være kjent for alle ansatte i bedriften. På den måten blir det ikke en overraskelse for den sykemeldte at det foreligger visse plikter ved sykefravær. Det gir deg også helt konkrete retningslinjer å vise til ved behov.
Konklusjon
God oppfølging av sykefravær handler om balansen mellom arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt. Gjennom klare rutiner, god dialog og systematisk dokumentasjon kan arbeidsgiver både ivareta sine forpliktelser og bidra til å få ansatte raskt og trygt tilbake i arbeid.
